Jonas Kjeldstadlis gästsida 4

Text: Jonas Kjeldstadli

Bild: Axel Nelson

Skipsnavn fra Vikingtiden og Middelalderen

I eldre tider var det skipsnavn fra gammelt av i de nordeuropeiske strøkene, stort sett omkring større skip av betydning dersom de mindre skipene normalt er ukjent i ettertiden. Skipsnavn blir etter sagaene gitt ved sjøsetting selv om det hendt at skipsnavnet kom senere dersom det var ulike motiver for valg av navn. Religiøs motiv både fra Åsatroen, Folkelivet og Kristendommen blir benyttet fra tidlige selv om det var vanlig at skip var navngitt etter byggmesteren eller giveren ( kan betyr eieren ) enda det er mer alminnelig i benyttelse. Dyre- og fuglenavn var populære, de fleste sikter til skipets utseende eller egenskaper som deretter blir selv et motiv for valg av navn som "Jernbarden" eller "Skjeggen". Meget få skipsnavn var deretter abstrakter som "Sættarspillir" som betyr fredsbryter. Skipsnavn av mer fredelige hjemsel henvist hjemsted og virksomhet.

Naglfari er en av de kjente skiper gudene av Åsatroen hadde, kjent som "Dødsskipet".

Hringhorni var guden Balders skip.

Skidbladner er velkjent for de fleste og godt skildret som skipet til fruktbarhetsgud Frøy, er sagt å kunne seiler over land og sjø og kunne pakkes sammen til noe håndgripelige som vel.

Tranen bygget som snekke på 30 rom for Olav Tryggvasson ca. 955 i Nidaros.

"Ormen Skramme" bygget ca. 990 for Raud den ramme, Salten, Hålogaland på 30 rom som drake var navngitt ikke bare etter utseende, men også fordi orm var den gang viktig i folketro med positive og delvis negativ betydning- orm var holdt som husdyr av og til.

"Ormen hin Lange" bygget ca. 996 for Olav Tryggvasson er kanskje vikingtidens meste kjente skip så videre omtale er unødvendig.

"Barden" eller "Jernbarden" som Eirik Jarl`s skip bygget ca. 980 til 990 som rammet "Ormen hin Lange" under Svolderslaget, het også "Jarnbardinn" i eldre språk. Hadde Tors-figur i stevnen, erstattet av det hellige korset.

"Visund" ca. 1020 var Olav Haraldsons skip med et forgylt "visundhode", et bisonhode med horn som pryd på skipet som var en skeide.

"Karlshovde" nevnes i Olavsaga i 1020-årene, navnet kom av et menneskehode i stevnen på skipet.

"Butzen" eller busse var betegnelsen på Tore Hunds skip ca. 1026 med plass for over 80 mann.

"Skjeggen" var et skip i Olav Haraldsons eie som ble tatt av opprørerne i Norge i ca. 1028.

"Ormen" bygget for Harald Hardråde ca. 1060 som "et stort busseskip" med forgylt dragehode ( deretter var skipet en "drage" ) og krokformet akterstavn.

"Bøkesunden" for kong Øystein Magnusson bygget i 1122 likesom "Ormen" med noe lave stavner. Var brukt av Inge Krokrygg og Erling Skakke ved starten av Borgerkrigsperioden 1130-1240.

"Reinen" på 22 rom som senebundet furubåt fra ca. 1130.

"Olavssuden" var tatt i 1179 av Sverre Sigurdsson etter Slaget på Kalvskinnet på landsiden. "Olavssuden" var Sverre`s kongeskip i Slaget ved Nordnes i Bergen 1180 med mannskap på ca. 150-170 mann på en 25-26-sesse. Blir tatt tilbake av Magnus Erlingsson i Nidaros i 1182. Var "prydet med røde gullet", dvs. rødefargede.

"Skjeggen" på 26 rom var Magnus Erlingsson`s kongeskip fram til Slaget på Fimreite i 1184 siden Slaget ved Nordnes i 1182.

"Mariasuden" sjøsatt i 1183 var "overgitt i jomfru Marias varetekt" av Sverre som hadde settet inn relikvier i stevnene forut og akter.

Under striden mellom Sverre og Magnus i 1179-1184 var få skip navngitt. Magnus hadde "Grågåsen", "Hovdebussen" ( tapt ved Nordnes ), "Gullbringen", "Skjoldmøya" ( valkyrjenavn ), "Erkesuden", en 20-sesse, "Reinen", "Keipa", "Vallebussen", "Mykle-Fløyet" ( austfareskip ) og "Gjestafleyit" ( kjøpmannskip, "Gjeste-Fløyet" ). Sverre hadde "Gornen", "Hårkniven", "Fjordknollen", "Hjelperen", "Vidsjå", "Oskmøy" ( valkyrjenavn ).

"Stangarfare" var navnet på en islandsfarer kapret av opprørerne i 1185 ved Nidaros.

Baglerkrigen der Sverre Sigurdsson og bispene var i strid i 1196-1201 som ikke sluttet før i 1208 så bygging av mange skip som "Ognarbranden" på 30 rom, "Hugro", "Skalpen", "Vidsjå" og "Hovdebussen" som var Sverres siste kongeskip i 1201. Biskop Nikolas av Oslo hadde "Raudsuden" som deltok i de siste sjøslagene som baglerenes flaggskip.

"Ognarbranden" på 25 rom var flaggskipet for den kongelige flåte til Viken i 1217.

"St. Hallvards skip" eller "Skeggen" var biskop Nikolas`s ene av to skip i 1221.

"Sættarspillir" eller fredsbryter var en 20-sesse i 1223-1225 da skipet ble brent av opprørerne i Tønsberg sammen med 14 andre skip.

"Langfredag" bygget på Øra, Trondheim av hertug Skule i 1233 som 36 rom stort skip.

"Olavssuden" på 29 rom bygges av Håkon Håkonsson på Tønsberg i 1234 eller 1237, nevnes fram til 1256.

I 1239-1240 hadde hertug Skule "Langfredag", "Holmbussen" og "Strindakollen" mot kong Håkonssons "Olavssuden", "Hugroen", "Fitjarbranden", "Gullbringen" og "Rygjarbranden" ( nevnes i 1253 ).

"Draken" nevnes i 1246 som en 25-sesse, nevnes igjen fram til 1253.

I 1253 hadde Håkonsson storskip som "Dragmarken", "Borgundbåten" og "Gunnarsbåten".

"Krossuden" blir bygget i 1256 på Orust, Båhuslen.

"Mariasuden", en vakker drake på 30 rom sjøsatt i Bergen 1257, gitt som gave til Danmarks konge i 1258.

"Kristsuden" på 37 rom i 1262-63 var Håkonsson`s siste skip.

En liste over navn fra forskjellige hold:

Navn av religiøs motiv:
De fleste er navngitt- men "Lafrantz", "Peterbåten", "Margreta-", "Postula-", "Sunnifu-" som endet i "suden" som "Mariasuden" og Kristsuden" kom i andre kilder. Navn etter apostler og helgener endet i "båten" eller "suden".

Navn etter giveren/byggmesteren:
"Sveinsnautr" ( etter kong Svein i England ), "Halfdanarnautr", "Benediktsbåten", "Kanabåten", "Alfsbussen", "Biskopsbussen", "Isaksbussen", "Collebeyn Busse", Kyngesbussen", Bjarnarlangrinn", "Heinriksskipet".

Navn etter hjemsted:
"Borgundarbåten", Ogvaldsnesbussen", "Borrebranden", "Fitjarbranden", "Ognarbranden", Rygjabranden", Sygnabranden", "Hølabranden", "Stedjekollen", "Strindskollen". "Dragsmarken", "Halsnabussen", "Holmbussen", Lysebussen", "Selifar" ( Selje-far ), "Utsteinbussen", "Skankinn", "Gullskobussen", "Brynollisbussen" ( Brynjolfsgården ), "Holmdælen", "Rothen" ( Rauden i Tønsberg ).

Navn etter dyre- og fugler:
"Svanen" ( Elftrin ), "Falken" ( Falkin ), "Gammar" ( fabelfugl med "grammshode" i forstevn ), "Tranen", "Grågåsen", "Hreinninn", "Ormen", "Visund" og "Saudarvombin".

Navn etter utseende:
"Gullbringen", "Tarmen", Jernbarden", Jarnmeiss", "Hårknifrinn", "Stigandi", "Kjolrinn"/"Kjollin" ( kjøl? ).

Navn etter last:
"Båkeskipet" ( biskop Nikolas ), "Laksebåten", "Raptebussen" ( trelast ) og "Stokkebussen".

Navn som abstrakter:
"Kløen", "Hjelpen", "Fredsbryter", "Hugro" og "Fridbrjotr".

Back

Kjeldstadli: Norske skiper 1000 - 1300-tallet

Kjeldstadli: 1600-tallets krigsskiper i Norden

Kjeldstadli: 1500-tallets krigskiper i Norden

E-mail (Kjeldstadli)

Har du svårt att förstå norska, går det bra att maila till:

E-mail (Nelson)